Kan du gjette hvor mange bilder av lettkledde kvinner det var på forsidene? Hvilken avis hadde flest lettkledde kvinner? Var det like mange lettkledde menn som kvinner?

Svarene finner du i videoen under:

Noen eksempler:

Nyhetssaker

La oss først se på hvor ofte det er en nyhetssak som er hovedsak! Det viser seg at det i snitt er 2,5 dager i uken hvor hovedsaken en nyhetssak (se tall i tabell under). Det tilsvarer at for alle mandager og tirsdager, og annenhver onsdag er det nyheter som er hovedsak, og at resten av dagene i uken ikke har det.

Enkeltsakene under nyheter som umerker seg med flest hovedsaker er disse fire:

1. Terrorsaken (46 hovesaker)
2. Sigrid-saken (36 hovedsaker)
3. Øygard-saken (16 hovedsaker)
4. Berserk (12 hovedsaker)

Nyheter og andre kategorier

Det er altså ikke bare nyheter som finnes på forsidene, og ved gjennomgangen av forsidene var det følgende kategorier som utkrystalliserte seg:

• Nyheter: Består hovedsakelig av terrorsaken, Sigrid-saken, politiske sex-skandaler, en god del saker om Berserk, samt en en rekke forskjellige mindre saker.
• Forbruker: Her er det hovedsaklig mat-saker, syden-kupp og andre kjøpetips, bilsaker, og at det er farlig med nettbank.
• Kjendis: Saker som er på forsiden fordi den omhandler en kjent person.
• Helse: Her skrives det om kreft, diabetes, hjerneslag, alzheimer, hjertesykdommer, søvnproblemer og flått.
• Personlig økonomi: Boligmarkedet går opp, og det skrives om pensjon, arv, gjeld og lån.
• Sport: De fleste hovedsakene her er om sportspersonligheter som døde i 2012.
• Slanking og trening: Bli kvitt mage-/ferie-/påske-fettet, slanketips og treningstips.
• Været: Det blir enten sol eller kaldt vær og snøkaos. Alt avhengig av når på året det er.
• Samliv: Omhandler samlivstips, utroskap, og hvordan man skal oppdra barn.
• Intervju: Stort sett følelsesladde intervjuer med ikke-kjendiser.

Tallene pr. kategori vises i tabellen under

Eller som kakediagram:

Nyheter er altså den kategorien det er mest av (253 hovedsaker), med Forbrukersaker (121), kjendissaker (95), helsesaker(82) og personlig økonomi (68)  som de andre store.

De største forskjellene er at VG har flere nyheter og forbrukersaker enn Dagbladet, mens Dagbladet har mange flere helsesaker enn VG, og en god del flere saker om personlig økonomi – særlig om pensjon.

Avis-uken

Så ser vi på antall saker i snitt for alle kategorier og plasserer dem i rekkefølge over en uke. Da kan vi oppsummere 2012 omtrentlig i denne ”Avis-uken”:

• Nyheter, Sport og Vær bruker opp tre dager av Avis-uken. Her illusterer vi det ved å fylle mandag-onsdag.
• Forbruker, Personlig økonomi og Samliv bruker opp to dager – her torsdag og fredag.
• Helse og Slanking og trening fyller én dag – her lørdag.
• Kjendis og noen Følelsesladde intervjuer fyller også en dag – søndag i vårt eksempel.

Neste innlegg

Ok, det var kanskje litt kjedelig med disse tallene, så vi prøver å komme raskt og sterkt tilbake med en gjennomgang av alle lettkledde kvinner (og menn) på avisforsidene i neste innlegg.

Etter en runde med ikke veldig vitenskapelig emneordskategorisering av alle forsidene, begynte det å dukke opp en rekke overraskelser, komiske likheter, repetisjoner og til dels betenkelige fakta når vi surfet rundt i forsidemassen.

Det ble egentlig både morsomt, interessant og foruroligende.

I denne første videoen viser vi hvordan pivot-navigasjonen fungerer, hvilket også illustrerer hvordan vi kom over forunderlighetene vi skal trekke frem noen kremeksempler på fremover (merk at videoen gjør seg best i fullscreen og HD, siden det er en del tekst som se litt liten ut…).

Over den neste uken, legger vi ut en serie andre funn fra eksperimentet – både når det gjelder tematikk, forskjeller mellom avisene og rene kuriositeter. I god tabloid-ånd, skal vi innom både lettkledde kvinner, utenriks, været og Berserk.

Hvis du har spesielle emner du vil vi skal se etter, så legg inn en kommentar eller send en e-post til kolbjorn@nimble.no. Her følger i mellomtiden litt mer om løsningen og kategoriseringen.

Konseptet

Mange er sikkert kjent med begrepet ”pivot”, som betegner bevegelse i akse rundt ett punkt (f.eks som i basketball). Microsoft Pivotviewer gir muligheten til å navigere videre fra en visuell mengde basert på taggene i denne mengden, slik at man beholder én eller flere fellesnevnere fra forrige mengde mens man ”snur rundt” – pivot – og ser disse i et annet perspektiv. Dette er ganske tilsvarende klassisk emneordsnavigasjon, men det hele blir mye mer interessant med de visuelle aspektene man kan få til med pivotviewer.

Det vi gjorde var i korte trekk å installere pivotviewer, lage et enkelt administrasjonsgrensesnitt for å kunne legge inn emneordene raskt, og å sette opp en liten website som benytter pivotviewer til å navigere i forsidene.

Kategoriseringen

For 2012 var det 360 forsider for henholdsvis VG og Dagbladet, så 720 til sammen. Hver forside har en hovedsak og en rekke sideoppslag. Disse har jeg tagget med en eller flere tagger, som vi senere har kategorisert etterhvert som vi begynte å se mønstre og sammenhenger. Her er eksempler på noen tagger og noen kategorier:

Abort, advarsel, aksjefond, alarm, alderdom, alkohol, allergi, alpin, al-qaida, alzheimer, … ,  kjendis, kreft, lettkledde kvinner, lettkledde menn, … , utenriks, økonomi…

Neste

Neste innlegg basert på tabloidforsidene vil avsløre hvilke top 5 saker det var mest av på forsidene. Og hva som var forskjellen (hvis det var noen) mellom VG og Dagbladet.

Nimble fikk, etter konkurranse med 17 andre leverandører, i desember 2011 oppdraget med å definere og lage Kulturrådets nye nettsider. De skulle erstatte ikke bare de eksisterende sidene til Kulturrådet, men også nettstedene til bl.a. Statens kunsnerstipend, Fond for lyd og bilde og ABM-utvikling. Her har det vært – og er  – store endringer på gang på mange fronter, inkludert teknisk infrastruktur, identitet, organisasjon og arbeidsprosess.

Med Kulturrådets lange, distribuerte historikk og nyere organisasjon, har det vært viktig å samle og gjennomgå kunnskap om hva brukere/kunder faktisk er opptatte av så vi ikke kaster ut babyen med badevannet når vi tenker nytt. Sammen med Kulturrådets kommunikasjonsavdeling og styringsgruppe, definerte vi hvilke mål som gjelder for nettstedet og hvilke utfordringer som skal løses på andre måter.

De åtte målene vi satte for nettstedet har gitt mange tøffe prioriteringer for å beholde fokus på brukerorientering; samtidig som brukerenes faktiske behov er forsøkt prioritert, må vi også sørge for at Kulturrådets rolle og virke forklares på en begripelig måte uten at det kommer i veien for at nettstedet dekker sine øvrige mål.

Kulturrådet har beskrevet det godt selv på det nye nettstedet. Vi vet at de fleste av nettstedets brukere vil vite om og hvordan de kan lykkes i å søke om økonomiske midler. Kulturrådet er også interesserte i å få best mulige søknader til de støtteordningene de forvalter. Derfor har vi jobbet mye med å lede brukerene til informasjon som gjør det lettere for dem og se om de kan få støtte og i så fall hvilke ordninger som er aktuelle for dem. Derfra har vi forsøkt å gjøre informasjon om hver enkelt ordning oversiktlig, samt å informere om prosessen gjennom søknad og tildeling.

Den nye løsningen er teknisk sett satt opp som en verktøykasse, som gir Kulturrådet stor frihet til selv å kunne bygge kulturradet.no videre. Vi lanserer nå det åpne nettstedet, mens fagnett og intranett kommer etterhvert. Dette skal samkjøres med et prosjekt for elektronisk søknadsbehandling som er i startgropen. Her bidrar Nimble med rådgivning og tilrettelegging av en web-basert kundefront så langt.

Takk til Dewire for implementering av content management-verktøyet Liferay og til 15meanings for arbeid med design.

Jernias nettsted er bygget på e-commerce-system fra Hybris og content management fra open source Liferay. Hybris leveres av iStone og Liferay-implementering av Dewire. Visuell utforming er gjort av ANTI og kunderelasjonsekspertise kommer fra Oculos. Jernia drifter sine løsninger selv (bedre enn mange, til tross for mange arbeidsoppgaver).

Nimble har bistått Jernia med mentoring internt, samt samkjøring, avtaleverk, prosjektledelse og kvalitetssikring på tvers av leverandørene – og hva enn som har trengtes. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Da jeg jobbet med mastergraden min for 15 år siden, prøvde jeg å sette sammen et studium som dekket både kommunikasjon, forretningsstrategi og adferdsøkonomi. Tanken var at det skulle bli mer brukandes enn en ren, siloorientert utdannelse. Men den sammensetningen var klin umulig å få til, for de aktuelle kursene hørte innunder 3-4 forskjellige fakulteter som ikke så noen grunn til å samarbeide om noe  som helst.

Og nettopp det har preget også våre siste femten års erfaring med tverrfaglige prosjekter: De blå snakker ikke uten videre samme språk som pastellene, og de sorte er til tider på en annen planet. Men ethvert prosjekt som dreier seg om digital forretningsdrift eller å samhandle med kundene der de er, trenger hele paletten. De som har vært med en stund (av alle farger) ser dette. Men noen hangups og myter stikker fremdeles kjepper i hjulene for vår felles effektivitet.

Her er tre av mytene vi oftest må rydde vekk fra prosjektene våre:

• Blå myte: Kan du ikke oppnå målbar ROI, er ikke prosjektet verdt å gjennomføre.
  Det er alltid MULIG å måle ROI, men målingene blir svært komplekse, tidkrevende og med så store usikkerhetsmarginer at det ikke alltid er verdt det. Dette er fordi digitale forretningsprosjekter påvirker eksisterende og fremtidige systemer, rutiner, motivasjonsordninger, samarbeidsformer, kommunikasjon og prioriteringer. Dette er ikke enkelt å sette prislapper på.
  Mål heller effektene underveis, ikke bruk opp hele budsjettet på å fabulere dem fram på forhånd.
  
• Pastell myte: Kundene er interesserte i oss og vil gjerne bruke det vi tilbyr dem.
  Neida. Kundene er bombardert av budskap og tilbud, og det skal unikhet og varig verdi til for å få deres oppmerksomhet, affeksjon og lojalitet.
  80% av virksomhetene rundt oss mener de er bedre enn konkurrentene sine, men bare 8% av kundene deres er enige.
  
• Sort myte: Dette er et teknologiprosjekt.
  Nei, det er det ikke. Teknologi er aldri viktigst, den er bare en av flere deler i en løsning. Selv et rent bytte av en teknisk løsning wil alltid gjøres for risiko­minimering, kostnadseffektivisering eller annen resultat­oppnåelse som del av et større bilde, og ikke for teknologien i seg selv.
  Teknologi er et forretningsverktøy for å skape konkurransekraft.

Greier vi å pelle vekk noen av disse holdningene, er sannsynligheten for å lykkes i arbeidet vårt betraktelig større. Og dagene enda hyggeligere og fortsatt fargerike.

Vi hører gjerne om flere hangups og myter som bør punkteres.

Prisene kommer i kjølvannet av et stort prosjekt for å utvikle nye NetCom.no, som Nimble har jobbet med i nesten et år. Tjenesten ble lansert i mai, og NetComs nye TeliaSonera-profil fikk umiddelbart mye av oppmerksomheten.

Målet på en vellykket nettsatsing bør strengt tatt være forretningsverdien den skaper, men likevel – det er hyggelig å få priser, og fint å se at NetCom.no hevder seg i Telecom-segmentet også internasjonalt.

WebAwards 2011

NetCom.no ble premiert med Mobile Standard of Excellence og Telecommunication Standard of Excellence.
Les mer om premieringen her.

Interactive Media Awards 2011 (IMA)

NetCom.no ble premiert med The Outstanding Achievement award i klassene Consumer Services, E-Commerce og Telecom.

Om premien skriver juryen:

The Outstanding Achievement award is the second highest honor bestowed by IMA and an extremely challenging award to win. Your website has excelled in all areas of our judging criteria and represents a very high standard of planning, execution and overall professionalism.

IMA har laget en skryteside for oss, men jeg kan jo ikke si at informasjonen på den er særlig matnyttig.